KOLOFON FORLAG AS
KOLORITT FORLAG AS

Nedre Slottsgate 5
0157 Oslo
Telefon: 22 82 51 00
Telefaks: 22 82 51 01
E-post:post@kolofonshop.no



STUDIER I LANGSOMHETENS FILOSOFI BIND 1

Det eneste som er sikkert, er at alt forandrer seg. Forandringstakten øker. Den som vil henge med, må sette opp farten. Det er dagens budskap.
 Da kan det være nyttig å minne om at våre grunnleggende behov aldri forandrer seg. Det er behovet for å bli sett og verdsatt. Det er behovet for å høre til, for nærhet og omsorg, for litt kjærlighet. Det er det bare langsomheten i mellommenneskelige relasjoner som kan gi. Skal vi mestre forandringene, må vi derfor pleie langsomheten og ettertanken. Deri ligger den egentlige fornyelse.  Vi kommer alle langveis fra. Det er historien som forteller om hvem vi er litt. Dette gjelder ikke minst de sentrale temaene i boken, livssyn og menneskesyn, og etiske utfordringer for den enkelte og fellesskapet. Uten forankring i historien blir vår selvforståelse og samfunnsforståelse overfladisk og våre samtaler fattige.
 Å ta vare på langsomheten i mellommenneskelige relasjoner er krevende. Det koster. Det kan som kjent koste mer å la være.
 Afrikanerne har to behov, heter det, det lille behovet og det store. Det lille behovet består i litt å spise og noen penger til å betale regninger. Det store behovet er behovet for et svar på hvorfor. Det besvares gjennom musikken, dansen og rytmen.
 I Vesten prøver vi å besvare det store behovet ved å øke tilfredsstillelsen av det lille. Resultatet er at vi alle, eller de fleste av oss, stadig haster av sted. Det store behovet kan bare besvares ved et langsomt sinn.




STUDIER I LANGSOMHETENS FILOSOFI BIND 2

Det gis to former for tenkning: Den målrettede og beregnende tenkning og ettertanken. Den målrettede og beregnende tenkning er den vanlige form for tenkning. Den styrer dagliglivet i ethvert samfunn og er helt nødvendig. Den er så nødvendig at den truer med å overta all tenkning. Livet skulle vera kunst, så hev det vorte handel, som det heter hos Garborg. Ettertanken er livskunstens domene. Den skal si oss hvor på veien vi er, og hvilke livskvaliteter vi har ervervet. Ettertanken er selvbesinnelse. Den er det behov for overalt i arbeids- og medarbeiderstillinger i arbeidslivet, og i alt dagligliv sammen med andre. Mister vi ettertanken, mister vi oss selv.
 Den kapitalistiske markedsøkonomi har gitt oss mange goder, og den utfordrer stadig våre kreative evner. Men den fremstår gjennom sine produkter og tjenester som et kontinuerlig frieri til våre ønsker og begjær. Ved overforbruk kan den også være personlig og sosialt destruktiv. Skal markedsøkonomien fortsatt være et gode, må den balanseres ved å gi plass for langsomheten i mellommenneskelige relasjoner. Det er der etiske verdier ligger og det gode liv. Behovet for personlig utvikling og samarbeid i familie- og oppvekstmiljø og i skole og arbeidsliv krever det. Det dreier seg også om å sette mennesket foran tingene.




UTFORDRINGER

Vi lever i et demokrati, et folkestyre. Det betyr deltagelse ikke bare i valg, men i det daglige liv. Det innebærer også deltagelse i et fellesskap, i det små som i det store. Det innebærer at vi alle er formidlere av etiske verdier, både til oss selv og andre. Ingen kan f.eks. respektere andre uten å respektere seg selv, for å nevne etisk hovedverdi. I tillegg kommer greske og romerske verdier formidlet til Vesten av renessansens humanister, f.eks. visdom og måtehold.
 Etiske verdier er ikke kunnskap, men holdninger. For dannelse av holdninger er forbilder et nødvendig gode. Det viser eksemplets makt. Men i en tid hvor media døgnet rundt ofte viser brudd på forbildet, vil det gode eksemplet av og til komme til kort, og andre virkemidler vil være nødvendige.
 For den nødvendige holdningsdannelse har jeg på mine reiser omkring i landet til stadighet erfart at historie, særlig lokalhistorie og bedriftshistorie, gjør at deltagerne straks kjenner seg igjen. Det er begynnelsen på den personlige relasjonsdannelse, også deltagerne seg imellom. Det er nødvendig for enhver formidling av etisk verdiformidling. Enhver deltager er et individ i tillegg til sin kompetanse.
 Etisk verdiformidling varierer fra spedbarnet til skole og arbeidsliv, og til personer på eldrehjem. Derfor har jeg også måttet si noe om foreldregenerasjonen. Siden det ikke er så lett for tiden, har jeg forsøkt å si noe om «den ideale fordring» som base for den etiske holdning ektefeller/samboere imellom og derved eksempel for andre.
 Tyngdepunktet ligger på arbeidslivet. Jeg gjennomgår formidling av verdier i Norsk Hydro, Elkem, NordNorsk Lederutvikling, HÅG, Manpower, Sparebanken, Politiet, NSB, Arendal Auto, Riksrevisjonen, Kvinner i ledelse og COOP. To sykehus er også nevnt. Studiereiser til Malaysia viste et annet program for islam. Filippinene sammenfattet de etiske verdier under betegnelsen Gjestfrihet. En hyggelig opplevelse hadde jeg på Leknes i Lofoten ved kvinneforumet «Kvikk og vill».




VEIEN JEG MÅTTE GÅ

Folk flest bruker livet sitt til å leve det. Jeg har tenkt å bruke mitt til å tenke over det (Schopenhauer). Til å begynne med har man lite å tenke over. Det måtte være noen første sanseinntrykk. Selv med spede erfaringer er det to spørsmål som ganske snart melder seg, og det er spørsmålene om livets mål og mening, om hvorfor og om rettferdighet. Livet består i å tumle med slike spørsmål. Å tenke på slike spørsmål er en ensom virksomhet. Med økende erfaring tvinger spørsmålene seg stadig på – hvor løsningen stadig uteblir. Man blir gående alene. Selv mine to brødre blir fjerne skikkelser. Spørsmålene kan ikke løses ved samtale eller andre spørsmål.  Etter ekstra militærtjeneste med studier i matematikk og fysikk, fortsatte jeg mine studier i Tyskland, Frankrike med en doktorgrad fra King’s College i England og til slutt i Oslo. Som medlem av Det internasjonale institutt for filosofi (I.I.P.) i Paris ble jeg snart redaktør av vitenskapelige utgivelser. Oppgaven var å bedømme og samle inn artikler fra alle store kulturer i verden. Det ble i alt 14 bind, med forord og innledning, utgitt på Springer Verlag i Berlin. Dette kommer i tillegg til all undervisning og forskning ved Universitetet i Oslo. Jeg har også hvert år holdt en rekke til dels lange forelesninger omkring i landet etter filosofiens opprinnelige intensjon. Samtidig er det filosofiens oppgave å holde de opprinnelige spørsmål levende. Av og til kan man oppleve en stillferdig fred i sinnet. Kanskje er det svaret man kan få. Det er ettertankens fred.




Guttorm Fløistad
er professor i filosofi og idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Han har gitt ut en rekke bøker og artikler, bl.a. Filosofi og vitenskapshistorie; Kunsten å omgås hverandre, en bok om arbeidsmiljø, ledelse og etikk; Om å kunne mer enn man kan. Om verdiformidling i skolen; Verdier i verditapets tid; Studier i langsomhetens filosofi; Utfordringer; Studier i formidling av etiske verdier; Gamle bøker og bokbind; samt en selvbiografi Veien jeg måtte gå. Oppvekst, utdannelse og virke.
 Som medlem av Det internasjonale institutt for filosofi (I.I.P.) i Paris har han som redaktør organisert og samlet inn artikler og utgitt med forord og innledning i til sammen 14 bind. Bøkene er utgitt på det kjente akademiske Springer Verlag i Tyskland på engelsk, fransk og tysk.