KOLOFON FORLAG AS
KOLORITT FORLAG AS

Nedre Slottsgate 5
0157 Oslo
Telefon: 22 82 51 00
Telefaks: 22 82 51 01
E-post:post@kolofonshop.no


År

Fra den oppdemte våtmarken
syntes byen diffus i det fjerne,
en utflytende akvarell i skumring
ingen lyder fra havet, bakenfor
stille, stille kveld

landskapet:
bedøvet av dagens dirrende, hete sommer
gjemte lyder i gresset, tyst
kuene rautet ikke, stod der, nærsynte
spørrende øyne tygget drøv i varmen

da vi syklet inn i byens smale brosteinsgater
århundre gamle hus, (skjulte hemmeligheter)
merket jeg å våkne

å komme tilbake til det glemte,
drevende til vannkilden
å drikke av skyggene

da skjønte jeg:
årene kom aldri tilbake,
skyndte seg avsted
var her nå

Arkaisk dikter
(Cellisten, musikeren Kaare Windhoel, komponisten Øistein Sommerfeldt in memoriam)

Jeg går her igjen i disse gamle gater,
som i min ungdom, jeg gikk hver dag
jeg går og søker, tenker, leter etter minner
fra den gang, som aldri er glemt,
jeg søker etter kjente, som jeg den gang så,
og aldri glemte, fordi, jeg selv var aldri kjent

jeg går og gråter over tiden, den som er forbi,
og de vennskap jeg sjelden, og aldri knyttet
jeg går og lengter etter henne, jeg så og fant:
så (igjen) i morgentimer, når alle haster og du ingen når
og, de vakre livets øyeblikk, bøyede blomsters farvenikk

jeg går i disse gamle gater, fra min ungdoms ensomhet,
de ligger der som lysets rynker, strukket inn i evighet:
samler støv og tørre blader – lyder fra vindens spinn omkring
jeg går og leter etter kjente, og for ikke å bli sett,
som gjemt i mørket, midt i lyset, gjør meg trett

jeg synger sjeldnere i disse gater, som jeg gjorde før:
da jeg nynnet kjære komponister, som jeg gjemte
i hjertets myke hvelv og vev, bak hemmelige slør
jeg leter omkring (som vinden) i disse gater,
etter forlengst de døde kjente,
som var meg så kjent:
sjeldnere ser jeg en skuespiller(-inne), musiker,
komponist, dikter bekjent,
og når jeg går slik – slentrer, forbi de mange hyggelige hjem,
slår meg slike triste tanker, jeg er alene her igjen

så! gatene flettes til ranker av trær:
vokser seg oppover, inn i det uendelige, her –
som linjer av tanker, strekker seg inne i mitt sinn uten stans,
uten grenser, som om jeg drømmer, og det gjør meg redd,
og, jeg får det å vite at våre handlinger, tanker, drømmer,
aldri kan visne, kan aldri dø!
så, – blomstrer våre liv igjen, og gatene blir vindruers ranker:
den modne vin jeg kan drikke


Mesterstykke

Når du ser en film, full av triks og geniale effekter, stunts
og ingeniørkunst, blir du imponert over at det lar seg gjøre
å få til noe slikt, tekniske mesterverk, fantasieventyr trollbinder,
tar nesten pusten fra deg, du tror ikke hva du selv ser, kan være
mulig. Har du tenkt det samme noen gang, om den virkelige
verden, vi befinner oss i til daglig? Det lar seg gjøre å arrangere
den ved hjelp av noen triks, her og der, klippe ut det som ikke
passer, erstatte det med andre begivenheter i mediene, fjerne det
vi ikke skal ha noe med, det som ingen skal vite, slik at ingen
kan stille spørsmål.